Rhodesian Ridgeback
| For å best kunne forstå ridgebacken, er det viktig å forsøke å kjenne flest mulig av dens mange sider. Rasen ble avlet frem i et tøft miljø, under harde kår. Det ble lagt vekt på at de skulle kunne fungere godt i flokk, både med mennesker og med andre hunder. De som hadde disse hundene hadde gjerne en hel flokk av dem. For et slikt flokkdyr blir flokkens eksistens det viktigste, og de er villige til å gå i døden for flokkens beste. Selv om vi nå lever i langt roligere og mildere omgivelser, er det mye av disse egenskapene igjen i ridgebacken. Vi tar de til oss som valper, og de ser på familien som sin flokk, og de vil beskytte familien så godt det lar seg gjøre. For å gi ridgebacken mulighet til å binde seg til oss, har vi et ansvar som flokkleder. Det er viktig at en opptrer konsekvent og bestemt, men absolutt ikke brutalt.
Ridgebacken ble selektivt avlet frem fra flere forskjellige raser, alle med egenskaper en ønsket i den nye rasen. Målet var å fremavle en hund som kunne takle den vanskelige oppgave; å holde en løve i sjakk, til jegeren kunne komme på skuddhold av den. Til dette kreves det flere forskjellige egenskaper, som mot, bevegelighet, utholdenhet og kløkt, for å nevne noen. Dette er egenskaper som i høyeste grad er ønskelig, også i den moderne ridgebacken, det er slike egenskaper som gjør rasen til nettopp det den er. |
 |
|
Rasen er stor og sterk, med god koordinasjon i høy hastighet. Det er en rase som er avlet for å kunne bevege seg fritt og raskt, skifte retning uten anstrengelse. Ta dette med i beregning når ridgebacken luftes. Når den luftes fritt, kan den tilbakelegge store avstander på veldig kort tid, så det er alltid viktig å kunne ha oversikt over hva det er mulig å møte. Det er en del mennesker, og dyr, som syntes det kan bli litt vel mye med en Ridgeback i full fart rett mot seg i skog eller mark. Ridgebacken kan brukes til mye, og hvis du bare har i bakhodet at den ikke alltid trenes på samme måte som en annen rase, kan du få den med på det du vil. Ridgebacker konkurrerer jevnlig, om ikke i de store antallene, i både agility og lydighetskonkurranser. Den er en glimrende sporhund, og det er mange som prøver seg på dette. På tur i skog og mark er det vanlig med kløving, og den kan også brukes til snørekjøring på ski, så det er stort sett oppfinnsomheten som setter grensene. Et annet spørsmål som ofte kommer opp når en forsøker å finne informasjon om en ny raser er helse. Ridgebacken er en rase hvor det er veldig lite helseproblemer. Raseklubben i Norge gjør sitt for at vi som oppdrettere skal ta dette seriøst, og på alle kull som fødes samles det inn helseinformasjon. Denne informasjonen er det ønskelig at vi som oppdrettere skal supplere etter som kullene vokser til og blir eldre. På ridgebacken er det kun HD status som er stambokført, men Norsk Kennel Klubb fører også lister på AA røntging og øyelysning. Norsk Rhodesian Ridgeback Klubb har krav om at hunder i avl skal være fri for HD, og det anbefales heller ikke å bruker hunder med AA i avl. Ridgebacken har som rase vært lite plaget med HD. Det stilles krav til at oppdrettere som ønsker valpeformidling igjennom klubben røntger de hundene som skal brukes i avl, og at de skal være fri for HD. |
||
Når en først er inne på helse, er det et poeng med ridgebacken som ikke må utelates, og det er Dermoid Sinus. Dette er et helseproblem som har blitt veldig mye mindre de siste årene ved at en har vært mer klar over problemet, og tar tak i det på en ryddig måte. Det anslås at omlag 2-3% av fødte valper har det. Hvis du leser ridgeback litteratur, vil du støte på begrepet Dermoid Sinus, ofte bare forkortet DS. Dette er et medfødt problem som oppstår i fosterstadiet. Kort fortalt er det en kanal ut fra ryggmargen, som enten munner ut i hudens overflate, eller kun ender blindt i som en ”blindvei” ut fra ryggmargen. Hvis en hund med DS får vokse opp, vil den etter all sannsynlighet få problemer. Det er jo en kanal som er mer eller mindre åpen inn til ryggmargen, og det kan føre til store komplikasjoner for hunden hvis det blir en betennelse her. Alle valper som fødes skal sjekkes for DS, raseklubben krever dette for å få valpeformidling. Klubben har ikke tatt noe standpunkt på hva som skal skje med valper hvor det blir oppdaget DS. Spesialklubben Rhodesian Ridgeback Sverige har imidlertid lagt en føring på at de anbefaler disse valpene avlivet. Det er mulig å operere, men det er ingen sikkerhet i at resultatet blir bra, og komplikasjoner kan oppstå. |
 |
|
Når du nå skal avgjøre om dette er en hund for deg, anbefales det på det sterkeste å møte Ridgebacker. Det kan gjøres på utstillinger eller andre hundearrangementer, de fleste oppdrettere viser også gjerne frem sine ridgebacker, så hvis du skulle ha lyst på en titt, er det bare å si fra. Hjertelig velkommen skal du være!
|
||
